Vi lever i en strålende verden. Kontinuerlig blir vi utsatt for stråling fra verdensrommet og fra både naturlige og kunstige kilder i våre nære omgivelser.

‍

Naturlige strålekilder er radioaktive stoffer i bakken, bygninger og næringsstoffer.

‍

Kunstig radioaktivitet og stråling oppstår fra menneskelig aktivitet som bruk av teknologi for å stille diagnose ved bruk av røntgen eller CT, ulike typer strålebehandling, kjernefysisk energiproduksjon og atomvåpentesting.

‍

Naturlige radioaktive stoffer kan gjennom menneskelig aktivitet flyttes og evt. gjøres mer konsentrert, og det oppkonsentrerte radioaktive materialet kan være avfall eller foredles videre.

‍

Radioaktivt slagg eller avleiringer fra mineral-, olje-, gass- eller kull-utvinning og uranmalm brukt til produksjon av atombrensel er eksempler på oppkonsentrerte radioaktive materialer.

Bruk av atomreaktorer til forskning eller energiproduksjon fører til dannelse av nye radioaktive forbindelser som igjen kan brukes i industrien. Atomreaktorer skaper også radioaktivt avfall i form av brukt brensel og forurenset utstyr. Dette avfallet kan være lite, middels eller svært radioaktivt og krever ulike behandlingsmetoder.

‍

Trygg håndtering, lagring og deponering av radioaktivt materiale er avgjørende for å minimere risikoen for skade på helse og miljø.

‍

Når NND skal bygge nye atomanlegg for Norges historiske atomavfall vil alt radioaktivt avfall sikres slik at det ikke skal være til skade for hverken natur eller mennesker.

‍

For NND er ikke ett sikkerhetstiltak nok. Om én sikkerhetsmekanisme svikter skal det finnes andre mekanismer som trer inn slik at et uhell kan avverges. Dette kalles å forsvare i dybden.

‍

En praktisk tilnærming til filosofien om å forsvare i dybden, er å la anleggenes strømforsyning komme fra forskjellige kilder.

‍