Hva slags avfall skal NND håndtere?
NND skal håndtere alle typer menneskeskapt radioaktivt avfall i Norge som brukt atombrensel fra Norges historiske forskningsreaktorer, avfall fra dekommisjoneringen av atomanleggene og radioaktive kilder fra medisin, forskning, forsvar og industri.
Hva er radioaktivt avfall?
Radioaktivitet er en egenskap enkelte stoffer har som gjør at de sender ut stråling fra atomkjernen. Årsaken er at kjernen har et overskudd av energi som atomet prøver å kvitte seg med.
De atomene som strålingen kommer fra, kalles radionuklider, og er atomer med en ustabil kjerne. Enheten for aktivitet til en radionuklide er becquerel (Bq).
Det er tre hovedtyper av stråling fra radioaktive stoffer; alfa-, beta -og gammastråling.
En rekke forskjellige industrier og aktiviteter gir opphav til radioaktivt avfall i Norge. Avfallet kan inneholde menneskeskapte radioaktive kilder eller naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM-Naturally Occurring Radioactive Material).
Konsentrasjonen av radioaktivitet til en viss radionuklide kalles spesifikk aktivitet. Spesifikk aktivitet angis i bequerel per gram (Bq/g).
Avfall defineres som radioaktivt dersom konsentrasjonen av radioaktivitet er over en viss grense. Disse grensene er definert i forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og er angitt i Becquerel per gram (Bq/g).
Man må ha tillatelse etter forurensningsloven for håndtering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer. Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som gir tillatelsene.
Samme forskrift deler radioaktivt avfall inn i to kategorier: ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall og deponeringspliktig radioaktivt avfall.
For at radioaktivt avfall fra en virksomhet skal være deponeringspliktig, må virksomheten produsere mer enn en viss mengde avfall i året, og avfallets radioaktivitetskonsentrasjon må være over en viss grense. Konsentrasjonsgrensen for deponeringspliktig avfall er for de fleste radionuklidene høyere enn grensen for ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall.
Vi skiller gjerne mellom høy-, mellom-, lav- og svært lavradioaktivt avfall (etter IAEA-standard), men grensene mellom de ulike kategoriene er ikke definert i det norske lovverket.
Håndteringen av avfallet fra dekommisjoneringen
Norges historiske forksningsreaktorer og tilknyttede anlegg skal dekommisjoneres. Det betyr at de trygt og sikkert skal demonteres og arealet dereguleres og fristilles. Når dekommisjoenringen er ferdig kan arealet brukes til annet aktivitet.
Det er beregnet at dekommisjoenringen av de norske historiske atomanleggene vil generere omtrent 50 000 tonn med avfall.
Det meste av dette avfallet vil ikke inneholde mer radioaktivitet enn vanlig rivningsavfall. Bare 5000 tonn er berenget å være radioaktivt. Det meste lavt- og mellomaktivt.
Høyaktivt avfall
Institutt for Energiteknikk (IFE) har drevet atomforskning i Norge i 70 år og etterlater seg 16,5 tonn brukt brensel. Det brukte brenselet stammer fra Norges historiske forskningssektorer. Dette er det mest aktive avfallet og regnes som det farligste av det radioaktive avfallet Norge har.
Norge har små mengder brukt atombrensel sammenlignet med mange andre land. Sverige, som har hatt strømproduserende atomreaktorer, har til sammenligning over 7.000 tonn med brukt brensel. Men selv om mengdene er små, er det utfordrende å finne løsninger.
Det norske brenselet er ikke ensartet, men har egenskaper som gjør at det er mer komplisert å håndtere enn reaktor brensel som er brukt i for eksempel strømproduserende atomanlegg.
For å finne en trygg og langsiktig løsning for avfallet som finnes i Norge må det ulike brenselet håndteres ut ifra sine forutsetninger.
Det utredes tre forskjellige hovedalternativer for behandling av brukt reaktorbrensel: Reprosessering, oksidering og deponering uten forbehandling.
I alle tilfeller vil det bli behov for et deponi for brenselet i sin
nåværende eller en stabilisert form.
Lav- og mellomaktivt avfall
Det meste av Norges radioaktive avfall er lav og mellomaktivt. Dette er for eksempel avfall fra atomanleggene, som for eksempel klær og utstyr som har blitt forurenset da anleggene var i drift. Utstyret som brukes i dekommisjoenringsarbeidet vil også kunne inneholde små mengder radioaktivitet.
Mesteparten av det radioaktive riviningsavfallet fra dekommisjoneringen av de norske historiske atomreaktorene vil være lav og mellomaktivt, slik som materialer som har omsluttet reaktorene.
Annet radioaktivt avfall
NND skal også ta hånd om løpende radioaktivt avfall fra helsevesenet, industri, forsvar og annen forskning som inneholder små mengder radioaktivitet.
En annen avfallskilde som inneholder små mengder radioaktviitet, er ioniserende røykvarslere som inneholder en radioaktiv del som må behandles og oppbevares som radioaktivt avfall,
This is the default rich text value
Hvordan skal norsk radioaktivt avfall håndteres i fremtiden?
Mye av det radioaktive avfallet som NND skal håndtere inneholder små mengder radioaktivitet og den såkalte halveringstiden er kort. Dette avfallet vil lagres til det ikke lenger overstiger de grenseverdiene som er satt for å klassifisere det som farlig radioaktivt.
I dag mangler Norge kapasitet for å lagre ytterligere menneskeskapt lav- og mellomaktivt avfall. Norges nasjonale anlegg for denne sorten avfall er stengt for ytterligere avfallslagring.
Det lav- og mellomaktive avfallet blir derfor blant annet midlertidig lagret og behandlet ved Radavfallsanlegget som Institutt for energiteknikk driver på Kjeller.
For å kunne rive et atomanlegg må man først bygge ny anlegg for oppbevaring av avfallet. For avfallet med kort havleringstid må det bygges lagre. For avfallet som vil være radioaktivt i mange hundre år, kanskje i tusenvis, må det bygges deponier.
Å bygge deponi, det vil si en permanent lagringsplass hvor avfallet ikke lenger skal flyttes på, er en svært omfattende prosess.
Først må det avgjøres hvor anlegget skal ligge. Dette krever grundige undersøkelser av geologi, seismisk aktivitet og kommende istider, for å nevne noe. Det skal også avgjøres hvilken type deponi som skal benyttes.
For å ikke måtte vente på nye deponier planlegger NND å bygge midlertidig lager. Her lagrer man det farligste radioaktive avfallet til nye deponier er bygget ferdig.
Ved planlegging og bygging av lagre for atomavfall er byggeprosessen forbundet med strenge krav og særskilte tillatelser fra tilsynsmyndigheten DSA. Arbeidet er derfor ekstra omfattende for å ivareta sikkerheten slik at lagrene er sikre og trygge for omgivelsene.
Prinsipper for håndtering av radioaktivt avfall
Håndtering av radioaktivt avfall er forbundet med strenge reguleringer og avfallet skal håndteres i tråd med de følgende internasjonalt anbefalte prinsippene:
1. Beskyttelse av menneskers helse: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som ivaretar enakseptabel grad av beskyttelse for mennesker.
2. Beskyttelse av miljøet: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som ivaretar en akseptabelgrad av beskyttelse for miljøet.
3. Beskyttelse utover landegrensene: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som beskyttermennesker og miljø både i Norge og utenlands.
4. Beskyttelse av fremtidige generasjoner: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som gjør atfremtidige generasjoner ikke pålegges noen større risiko enn det som er akseptabelt i dag.
5. Belastning for fremtidige generasjoner: Oppgaven med å håndtere radioaktivt avfall er enbelastning som ikke skal overføres til fremtidige generasjoner.
6. Nasjonalt lovverk: Radioaktivt avfall skal håndteres innenfor rammene av det norske lovverket ogi henhold til tillatelser og konsesjoner fra myndighetene.
7. Avfallsforebygging: Det skal produseres så lite radioaktivt avfall som praktisk mulig.
8. Helhetlig avfallslogistikk: Hele livsløpet fra produksjon til deponering av radioaktivt avfall skalplanlegges under ett.
9. Trygge avfallsanlegg: Anlegg som produserer, behandler, lagrer eller deponerer radioaktivt avfallskal være trygge.
I tillegg skal avfallshåndteringen være samfunnsøkonomisk bærekraftig og effektiv uten at det går på bekostning av prinsippene. En viktig slutning fra disse prinsippene er at radioaktivt avfall ikke skal komme på avveie. Det skal holdes adskilt fra øvrig avfall. Disse prinsippene er i stor grad forankret i det norske lovverket.
