I nesten to år har 25 eksperter jobbet med forslag til løsninger for deponeringen av Norges historiske atomavfall. Nå er ekspertens arbeid klart.
Når Norge skal dekommisjonere landets historiske atomreaktorer vil en av hovedutfordringene være hvordan det radioaktive avfallet skal tas hånd om. Det mest radioaktive avfallet er brenselet som har vært brukt i reaktorene. I tillegg vil det være lav- og mellomaktivt avfall, som må også deponeres.
Når NND skal velge løsninger for hvordan vi skal håndtere det radioaktive avfallet er det viktig å støtte seg på beste internasjonale praksis. NNDs ekspertgruppe har god erfaring med blant annet tilsvarende arbeid i våre naboland Finland og Sverige. Finland har allerede bygget deponi for brensel og venter nå på driftsgodkjennelse for dette. I Sverige har man i tre tiår forsket på deponering av brensel og har valgt konsept for dypdeponi.
Gruppen med eksperter har vært delt i to hvor den ene har jobbet med dype borehull for deponering av det mest radioaktive avfallet. Den andre gruppen har jobbet bredere og vurdert deponier for ulike typer radioaktivt avfall, fra lavaktivt til det mest radioaktive avfallet. Man har også sett på designet av borehullet ut fra hvilken form dette må ha etter ulike behandlingsmetoder for avfallet. Gruppe to har også vurder fjellhall slik man har valgt for det radioaktive avfallet i våre nordiske naboland i øst.
Arbeidsgruppene har landet på to hovedalternativer for type deponier de anbefaler at Norge bør gå videre med. For det høyaktive avfallet anbefaler man et dypt geologisk deponi, som er bygget som en fjellhall på 4-500 meter dyp i grunnfjellet. Dette er samme løsning som man har i Finland og Sverige. De forkaster likevel ikke et dypt borehull som et alternativ.
For det lav- og mellomaktive avfallet anbefaler man at det bygges et mellomdypt geologisk deponi som en fjellhall eller en silo på 100 til 200 meter dyp. Dette er en løsning som allerede eksisterer i land som Slovenia, Korea og Finland.
-Sluttrapportene er et veldig godt grunnlag for den videre prosessen, forklarer NNDs Marit Stokkeland Asklien og Peter Bennett. Som har ledet arbeidet med utredningene.
-Nå skal arbeidet benyttes inn i en Konseptvalgsutredning, forteller de to, før regjeringen vil behandle resultatet av denne
En konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning av alternative måter å løse et behov på. KVU er en statlig strategisk utredning som blir gjort for statlige investeringsprosjekter med antatt samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner. -Arbeidet vil ta tid, sier Bennett.
-Det må gjøres gjøre sikkerhetsvurderinger, videreutvikling av konseptene og gjennomføre grunnundersøkelser, finne egnet sted, få relevante godkjenninger og en rekke andre steg, forklarer Asklien.
Arbeidet med å dekommisjonere de norske historiske atomreaktorene er beregnet til å ta flere tiår. Inntil et deponi er bygget og ferdigstilt, må NND først bygge lager for det radioaktive avfallet.
Her kan du lese de to hovedrapportene fra arbeidet med deponialternativer:
Sluttrapport alternativer for deponering av brukt brensel / HLW i dype borehull
Sluttrapport for deponier for alt det radioaktive avfallet NND har ansvaret for
