Da Harald Larsen (59) kom inn i kontrollrommet i Halden-reaktoren første gangen, lå røyken tykk over rommet. 40 år senere har røyken forsvunnet, men Harald er fortsatt på vakt.
Året er 2018, Halden reaktoren stenges ned for godt. Men selv om reaktoren er stengt ned, skal kontrollrommet være bemannet. Reaktoren er under det samme sikkerhetsregime som om reaktoren var i drift, som det heter seg.
Det betyr at Harald og de andre med arbeidssted i kontrollrommet kommer på jobb, nå som da reaktoren var i drift, for å overvåke, teste og passe på reaktoren. Men hva er det egentlig man passer på?
-Vi passer på at det ikke skjer noe galt i reaktoranlegget. Det vil si sikker drift etter konsesjonsvilkårene. At vi for eksempel ikke har lekkasjer. Det står fortsatt brensel i reaktoren inntil den tømmes når nye lagre er bygget, forteller han.
Haldens kanskje største kjendis, Halden-reaktoren, ble satt i drift for over 65 år siden. Reaktoren har vært eid og driftet av Institutt for energiteknikk, og den har vært brukt til forskning gjennom det verdenskjente Haldenprosjektet.
Noe av forskningen som har vært utført her, har vært verdensledende innenfor blant annet kontrollromsikkerhet. Ikke bare kontrollromsikkerhet for atomindustrien, men i mange andre industrier også.
Kunnskap fra driften av reaktoren har også kommet petroleums-sektoren til gode. Dette har spart sektoren for kostbare investeringer og som igjen har skapt store inntekter til landet. Slik fikk vi Oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det offisielt heter. Og det betyr til slutt velferd til deg og meg.
ARVELIG
Det fantes på mange måter en naturlig kobling mellom Halden-reaktoren og Harald Larsen.
-Faren min jobbet her fra 1956, forteller han
-Han var med å bygge reaktoren, fortsetter han.
-I984 var første gang jeg var inne i kontrollrommet, forklarer Larsen. Da jobbet han som helgevakt i resepsjonen.
-Det var mange gamle gubber som jobbet her på den tiden, smiler han.
-Alle røkte, fortsetter han.
Røykeloven kom, røykingen tok slutt og de fredelige årene etter murens fall har blitt mindre fredelige. Krig i øst og en verdenssituasjonsom har endret seg dramatisk har skapt behov for strengere tiltak for å ivaretaden ytre sikkerheten.
Men på innsiden sitter Larsen fortsatt, slik han har gjort siden han fikk midlertidig ansettelse i 1990, og senere fast i 1994.
-Jeg var vikar i kontrollrommet i den første tiden, forteller han. Opplæringen fikk han underveis på stedet.
Om han var nervøs for å gjøre noe feil da man kjørte eksperimenter?
-Det verste som kunnes skje var at vi måtte stenge ned reaktoren, forklarer den rutinerte mannen.
De som jobber i kontrollrommet, er på mange måter ett lag: De fleste heier på det engelske fotballaget Liverpool. You shall never walk alone, som det synges på Anfield. Det er bare yngstemann som ikke heier på det britiske fotballaget. Han heier på en av erkefiendene, Manchester United.
-Det er egentlig ikke så viktig for meg, men alle kameratene mine heiet på Manchester United så da ble det slik, forteller Jesper Pettersson(26).
Pettersson er utdannet geograf og har tidligere jobbet med flyfotografering. Han ble lei av all reisingen jobbet medførte, hadde sett nok av Skandinavia og Nord-Europa fra lufta. Han var derfor på utkikk etter en jobb i hjembyen Halden. Nå har han føttene godt plantet i gulvet på kontrollrommet og noen måneder på nakken i den nye jobben. Han har aldri jobbet her mens reaktoren var operativ i forskningen. Nå skal reaktoren rives. Kontrollromjobbener i spill. Er han ikke bekymret for framtiden?
-Jeg har ikke følt noe på det med at reaktoren skal rives, sier han.
-Det er mange jobber som legges ned, legger han til.
-Ingen jobber noe sted er sikre, fortsetter han.
Likevel ser han på arbeidet ved Haldenreaktoren som en langtidsjobb. Det vil ta tiår før reaktoren er ferdig dekommisjonert og arealene er fristilt.
-Når brenselet som lagres her er fjernet, er vi tiltenkt en annen rolle, sier han.
-Kontrollrommet vil på mange måter bli senteret for selve dekommisjoneringen av anlegget, forklarer han kontrollert.
