Marit Stokkeland Asklien og Peter Bennett (bakerst til høyre) diskuterer dypdeponi løsninger med internasjonale eksperter. Foto: Jan Johannessen / NND
Finland har bygget et dypdeponi for atomavfall. Hvorfor kan vi ikke bare kopiere den løsningen?
Når Norge skal dekommisjonere de historiske norske atomanleggene må vi bygge nye atomanlegg for å håndtere avfallet. Et av anleggene er dypdeponi for det radioaktive avfallet.
-Vi har krav på oss til å finne den beste løsningen, sier Peter Bennett i NND. Han er sammen med kollega Marit Stokkeland Asklien ansvarlig for å utrede hvilket konsept Norge skal velge for å deponere Norges historiske radioaktive avfall.
-Da kan vi ikke bare kopiere et annets land løsning siden vi ikke vet om det er den beste løsningen for det norske radioaktive avfallet, forklarer han videre.
Finnene har atomreaktorer for energiproduksjon. Norge har hatt reaktorer for forskning. Det norske høyaktive avfallet, det brukte brenselet, er mer komplekst å håndtere.
EKSPERTGRUPPE
På Fredriksten Festning sitter en gruppe internasjonale eksperter rundt konferansebordet. De er kommet til Halden for å fortsette arbeidet med å finne den beste løsningen for deponeringen av Norges historiske atomavfall. Å finne den beste løsningen innebærer egentlig å finne flere løsninger.
-Om man håndterer alt det radioaktive avfallet likt, må man benytte den metoden som det farligste avfallet krever, forteller Asklien.
-Deponiet ville blitt unødvendig dyrt når øvrig avfall ikke trenger like omfattende løsninger som det mest aktive avfallet for å deponeres trygt, fortsetter Asklien.
Det mest krevende avfallet er altså 16,5 tonn med brukt brensel fra forskningsreaktorene. Dette er det høyaktive avfallet. I tillegg finnes det radioaktivt avfall som krever enklere løsninger enn det brukte brenselet.
Totalt forventer man at dekommisjoneringen av de norske historiske atomanleggene vil skape 5.000 tonn med radioaktivt avfall. Det brukte brenselet utgjør bare 0,33 % av dette.
NYTT AVFALL
I tillegg til det radioaktive avfallet fra dekommisjoneringen av de historiske atomanleggene, skal NND også håndtere kommende avfall fra helsevesenet, industrien og forsvaret. Det gjør det nødvendig å holde anleggene åpne i mange år etter at dekommisjonerings-avfallet er på plass. Anlegget må kunne tåle å være åpent i hundre år.
FOR OG IMOT
Det er overraskende analogt i konferanserommet. Ikke en gang deltagernes mobiltelefoner synes. De digitale duppedingsene er lagt bort, Ingen distraksjoner. Full konsentrasjon på oppgaven. Kun én PC er slått på.
Et stort excel-ark projiseres opp på veggen. Her er kombinasjonene listet opp. Scroll etter scroll avslører omfanget. Hvert konsept og kombinasjon av ulike løsninger for avfallet vurderes og diskuteres.
En rekke aspekter trekkes frem. Man diskuterer klimapåvirkningene, hvilke risikoer som finnes under byggingen, og under drift. Transport av avfallet, forholdet til naboer av anlegget og en hel rekke andre aspekter ved avfallsdeponiet diskuteres.
Hver stein blir snudd, og snudd igjen. Det er derfor viktig at det er samforståelse om begrepene som brukes. Alle må forstå det som står i dokumentet likt.
Det brukes tid på formuleringene slik at de er presise og ikke åpner for misforståelser. Det sikrer at også eksterne lesere av dokumentet vil oppfatte innholdet slik det er ment når det skrives inn.
BARE ÉN SIKKER LØSNING?
Gruppens hovedmandat er å komme frem til den riktigste løsningen. Den løsningen som NND vil foretrekke. Før løsningen blir anbefalt regjerningen, vil den gå igjennom en kontroll av nye eksperter.
-Man kan komme frem til flere sikre løsninger, men sikkerhetsmarginene på den ene løsninger er større enn på den andre sier finske Hellä Pirjo.
-Det finnes altså flere gode løsninger, avslutter hun.
